Generelle råd til funksjonshemmede

De største hindringene man møter på er at andre er usikre på hvordan de skal forholde seg til din funksjonshemning. De er redd for å gjøre noe feil, eller de tenker rett og slett ikke på at noe kan oppleves som en hindring. Den viktigste kilden andre har i forhold til din inkludering er nettopp deg! Du er eksperten på din situasjon.

• Si fra!

For funksjonshemmede som for eksempel trenger praktisk bistand til aktiviteter, eller som ikke kan delta på lik linje med andre på grunn av en skjult funksjonshemning (for eksempel astma eller hjertefeil), kan det være slitsomt og ubehagelig å skulle forklare dette for de andre. Mange har også opplevd å ikke bli trodd eller tatt på alvor, og dette gjør det rimelig nok ikke noe lettere neste gang de er nødt til å gi beskjed. Men selv om det kan være vanskelig, opplever mange funksjonshemmede at ærlighet og åpenhet lønner seg, og at det er lettere vil oppnå forståelse fra de andre dersom de tør å være tydelige på hva de kan være med på og ikke, og hvilke aktiviteter de eventuelt trenger hjelp til for å kunne gjennomføre. Dette vil også gjøre det lettere for andre å hjelpe deg. Selv om du helt sikkert alltid vil kunne støte på folk som ikke vil forstå deg uansett hva du sier, så er det tross alt ikke alle som er slik. Og hvis du ikke sier noe, så kan du heller ikke forvente at folk skal forstå. Husk at du kan risikere å nekte folk som ønsker å hjelpe deg muligheten til å gjøre det, dersom du ikke gir tydelig beskjed.

Å sende et skriftlig brev/mail til for eksempel lederen kan også være et alternativ dersom du synes det er vanskelig å snakke om funksjonshemningen din ansikt til ansikt. Når du formulerer deg skriftlig, kan du også få bedre tid til å forklare det du ønsker å få fram, og du kan for eksempel liste opp punktvis hva du trenger hjelp til, eller hva som bør gjøres dersom du for eksempel plutselig skulle bli dårlig. Hvis medisinering er en del av din hverdag, eller det kan være viktig for liv og helse at du får riktig behandling i en eventuell krisesituasjon, kan en skriftlig beskrivelse også være et nyttig supplement til en muntlig instruksjon.

• ...eller la andre gjøre det for deg

Dersom du synes det er vanskelig å snakke om din sykdom eller funksjonsnedsettelse selv, kan det kanskje være en god ide å la noen andre gjøre det for deg. Dette kan være en av foreldrene dine, eller kanskje en slektning eller en assistent. Hvis du er opptatt av at ting skal bli sagt på riktig måte, kan det være greit å diskutere dette nøye med personen du har valgt. Det kan også være greit å ta stilling til om du selv ønsker å være tilstede eller ikke, om du ønsker å gi beskjed til alle eller bare til for eksempel lederen, og i hvilken setting du synes det er best at dette blir tatt opp.

• Ha alltid en dose selvironi på lager

Selvironi er viktig! Det er alltid bedre å le av seg selv dersom noe ikke går som det skal, enn å skamme seg. Hvis du opplever at du har ”dummet deg ut” på en eller annen måte, kan du være ganske sikker på at de rundt deg kommer til å glemme dette lenge før du glemmer det selv. Å ikke ta seg selv så høytidelig kan være et nyttig hjelpemiddel for å lykkes med å godta deg selv og dine egne begrensninger.

Husk likevel at det ikke er nødvendig å identifisere deg med dine egne kroppslige begrensninger. Gjør du det, vil du lett kunne oppleve at ogå andre ser på deg som "hun i rullestolen" eller "han med leddgikt". Dersom du ønsker å unngå dette, kan det være greit å begynne med seg selv. Fokuser på mulighetene dine, ikke begrensningene!

• Vis forståelse for at andre er usikre

Alle blir usikre når de møter situasjoner de ikke er vant med. Usikkerheten hos andre i forhold til din funksjonshemning eller sykdom bunner gjerne i redsel for å fornærme deg. "Er det greit å tilby hjelp? Er det ikke greit å tilby hjelp?" Mange kan føle seg redd for å tråkke andre på tærne når de ikke vet hvordan den andre vil reagere.