Generelle retningslinjer for god inkludering

• Ønsk velkommen!

Det første møtet med organisasjonen kan være avgjørende for om personen ønsker og tar initiativ til å melde seg inn. Dersom du viser en positiv innstilling uavhengig av en eventuell funksjonshemning, kan du har sikret deg et nytt medlem som kan utgjøre en ressurs for organisasjonen senere.

• Etabler god kommunikasjon

Mange vil nok føle seg usikre på hvordan man skal forholde seg til det nye medlemmet og den funksjonshemningen eller kroniske sykdommen vedkommende eventuelt har. I mange tilfeller er denne usikkerheten overflødig. De aller fleste funksjonshemmede setter pris på at andre tar direkte kontakt, og tilbyr hjelp når man tror det kan være behov for det. Det kan også være fint hvis for eksempel en leder henvender seg direkte til den det gjelder (gjerne på tomannshånd), og spør om hva han/hun ønsker hjelp til, og om personen vil trenge tilpasninger i forhold til enkelte aktiviteter. Husk at det som oftest ikke er nødvendig å vite detaljer om sykdommen eller funksjonsnedsettelsen som ikke har betydning i forhold til aktivitetene som drives i organisasjonen. En praktisk og løsningsorientert innstilling til de hindringer som måtte dukke opp er som oftest det eneste som skal til!

• Ta folk på alvor!

Mange med funksjonshemninger har opplevd å bli behandlet som yngre eller mindre intelligente enn det de er. Husk at psykiske funksjonshemninger ikke nødvendigvis opptrer sammen med fysiske funksjonshemninger. En god tommelfingerregel her kan være å snakke til alle som om de var likeverdige, oppvakte og intelligente mennesker. Skulle det likevel være behov for tilpasninger i kommunikasjonen, kan dette justeres etter hvert. Det er imidlertid svært liten sjanse for å fornærme noen ved at du i utgangspunktet går ut fra at de ”er med” på det du forteller dem.

• Usynlige funksjonshemninger

Med usynlig funksjonshemning mener vi en funksjonsnedsettelse eller en kronisk sykdom som ikke er synlig utenpå; i hvert fall ikke ved første øyekast. Mange barn og unge med usynlige funksjonshemninger har opplevd å ikke bli tatt på alvor når de ber om tilpasning eller må stå over en aktivitet. Det er nok mange ledere og voksenpersoner som har negative erfaringer med deltakere som forsøker å ”lure seg unna” aktiviteter de ikke liker, og dette kan påvirke deres umiddelbare reaksjon. Samtidig er det viktig å være klar over at det kan oppleves sårende og frustrerende for de som har en funksjonsnedsettelse som forhindrer aktivitet, dersom de ikke blir trodd. Det kan derfor være lurt å ”trå varsomt”, og ikke trekke alt for raske konklusjoner knyttet til deltakerens funksjonsnivå. Husk at det i de fleste tilfeller vil være personen selv, og ikke utenforstående, som har best innsikt i egne muligheter og kapasitet. Tillit og ansvar gir som oftest også et bedre utgangspunkt for samarbeid enn mistenksomhet og bastante uttalelser.

• Ikke alt kan tilrettelegges!

Vær klar over at selv om mulighetene er mange, så kan ikke alle aktiviteter tilrettelegges for alle typer funksjonshemninger. Dersom man kan delta på deler av en aktivitet, men det ikke er mulig å tilpasse aktiviteten i sin helhet, er dette et steg i riktig retning. Hvis man for eksempel arrangerer en rundløype i ulendt terreng, vil ikke en rullestolbruker kunne kjøre løypa, men han eller hun kan være med å løse oppgavene som blir gitt underveis. Her er det ofte innsatsvilje og en positiv innstilling som står sentralt, og ofte har dette større betydning for den enkelte enn spesialkunnskaper og strømlinjeformede opplegg.

Det er viktig at organisasjonen viser vilje til tilpasning der det er mulig, men det kan ikke alltid forventes at alt kan tilrettelegges! Om en organisasjon dropper en aktivitet som ikke kan tilpasses i forhold til et enkelmedlems behov, ville det sende ut feil signaler i forhold til hva tilrettelegging innebærer. Dessuten vil dette kunne skape misnøye blant de øvrige deltakerne, som igjen vil kunne gjøre sosial inkludering vanskeligere.

• Trygghet og forutsigbarhet

En del funksjonshemmede (kanskje spesielt de med uttalte bevegelseshemninger) har ofte behov for litt ekstra trygghet og forutsigbarhet, og kan lett bli stresset om ting ikke går helt etter planen. Mange kan også trenge god informasjon og litt tålmodighet dersom man blir stilt ovenfor ulike valgmuligheter, eller de kan ha behov for et lite ”puff i ryggen” før de kaster seg ut i en ny aktivitet. Gode opplysninger om aktiviteten, litt tålmodighet og motivasjon er ofte alt som skal til for å møte disse problemstillingene. Dersom det dreier seg om yngre deltakere, kan det også være greit å holde god kontakt med foreldre eller foresatte. Ofte kan disse ha like stort behov for trygghet som barnet selv.

• Vær deg selv!

Ut over dette er det lite mystisk forbundet med å inkludere en funksjonshemmet i organiserte fritidsaktiviteter. De aller fleste funksjonshemmede setter pris på at du oppfører deg normalt og behandler dem på samme måte som de andre deltakerne. En porsjon sunn fornuft og en positiv innstilling er som oftest mye bedre enn spesialkunnskaper!

• Lykke til!