Hva slags tilbud trengs?

For å oppnå et sterkt fagmiljø er det nødvendig med et nasjonalt kompetansesenter på rehabiliteringstilbud for ungdom mellom 15 og 30 år.
Dette vil samle og heve kompetansen på ungdomsrehabilitering. Tilbudene som gis vil være tilpasset ungdomsfasen og man slipper dagens situasjon hvor det eneste tilbudet mange unge møter er rehabilitering sammen med pensjonister.

Med utgangspunkt i en god individuell plan må det nasjonale tilbudet må ha sterkt fokus på følgende områder, som er utdypet i kapitlene nedenfor:

• Mestring
• Utdanning
• Arbeid
• Informasjonsarbeid

Det er videre sentralt at arbeidet bygger på informasjonsutveksling mellom ungdom.Det at tilbudet ikke skilles på diagnosebasis er sentralt for å utnytte fordelene ved erfaringsutveksling med livssituasjon som bakgrunn. For mange handler det om å se at også andre har utfordringer og finner løsninger på dem.

En individtilpasset plan

Å ha en individuell plan er svært viktig for å bidra til å få koordinert rehabilitering med andre tiltak og former for behandling som ungdom mottar. Imidlertid fungerer ikke individuell plan tilstrekkelig som system i dag. Det er derfor en forutsetning at denne ordningen styrkes vesentlig.

Dersom en individuell plan fungerer etter intensjonen vil den være en viktig del av et rehabiliteringstilbud til ungdom. En individuell plan gir funksjonshemmet ungdom mer kontroll over eget liv.

Videre er det også et viktig poeng at en individuell plan vil sørge for å gjøre koordinering med eksempelvis tilretteleggingstiltak i utdanningssituasjonen bedre. Synergieffekten mellom rehabilitering og tiltak som gjøres i utdanningssituasjonen eller på en arbeidsplass blir dermed styrket.

Sammenhengen med medisinsk rehabilitering

Unge funksjonshemmede anser den medisinske rehabiliteringen som en oppgave som er knyttet til det øvrige helsevesenet. I vår modell er det sosiale konsekvenser, erfaringsutveksling og tilrettelegging overfor samfunnet som står i fokus. Det er imidlertid viktig å sørge for at det medisinsk også blir ivaretatt på en betryggende måte.

Unge funksjonshemmede konstaterer imidlertid at medisinsk rehabilitering alt for ofte blir det eneste fokuset ved tilbudene som allerede eksisterer og at det mer helhetlige bildet dermed kommer i bakgrunnen. Helsevesenet må forstå at helhetsaspektet er helt sentralt for et vellykket tilbud.
Tilbudet må derfor bestå av oppfølging og samarbeid mellom ulike spesialister, institusjoner og behandlere.

I dag er det ofte slik at pasienten blir sendt til en spesialist for en ting og en annen for noe annet. Dermed stykker man opp pasienten og glemmer helheten, til tross for at de ulike plagene ofte henger sammen og derfor også bør behandles sammen.