Rettigheter i kommunehelsetjenesten

Hva styrer kommunen?

Hvilke helsetjenester kommunen har ansvaret for står i kommunehelsetjenesteloven § 1-3. Her er en rekke helsetjenester omfattet, blant annet rehabilitering, pleie og omsorg, legevakttjeneste og fysioterapi. Litt forenkelt kan man si at kommunen har ansvaret for den helsehjelpen som spesialisthelsetjenesten (sykehusene/helseregionene) ikke har ansvaret for.

Grensen for hva kommunen og spesialisthelsetjenesten har ansvaret for går i hovedsak på hvor spesialisert helsetjenesten er. For eksempel er det ikke kommunen som har ansvaret for å foreta en hjerteutredning. Dette ansvaret har spesialisthelsetjenesten.

Kommunehelsetjenesteloven § 2-1 sier: ”Enhver har rett til nødvendig helsehjelp i den kommune der han eller hun bor eller midlertidig oppholder seg”

I forarbeidene til kommunehelsetjenesteloven uttales at “hjelpen må være nødvendig, og det må ligge innen kommunens muligheter å yte. “

Hva er nødvendig helsehjelp?

Nødvendig helsehjelp er å oppfatte som en rettslig minstestandard. Når man skal forklare hva det rettslig sett betyr å ha rett til nødvendig helsehjelp, sier man at retten omfatter et krav på at helsetjenestene som ytes holder en forsvarlig minstestandard.

Det betyr at man ikke vil ha rett til et optimalt helsetilbud, men det helsetilbudet som tilbys må ut fra en faglig vurdering være tilstrekkelig forsvarlig.

Den konkrete vurderingen av om du har rett til nødvendig helsehjelp beror på en del skjønnsmessige avveininger. Det må først avklares om man har et nødvendig behov for helsehjelp, for eksempel rehabilitering. Så må det avklares hvordan rehabiliteringen skal gis og i hvilket omfanget, for eksempel 5 eller 10 timer i uken.

Hva slags rehabilitering har man rett på?

Det nærmere innholdet i helsehjelpen (rehabiliteringen) må fastsettes i hvert enkelt tilfelle. Et rettskrav på rehabilitering fra kommunen vil kun foreligge når dette ut fra en minstestandard vurdering fremstår som ”nødvendig helsehjelp”.

Kommunen står i utgangspunktet fritt til å velge hvilken type rehabilitering de vil tilby, men rehabiliteringen må kvalitativt og kvantitativt oppfylle det juridiske kravet til nødvendig helsehjelp.