Universell utforming

Et produkt, byggverk eller uteområde er universelt utformet når det er laget på en slik måte at alle mennesker, uansett funksjonsnivå, kan bruke dem. Dermed blir spesialutstyr og hjelpemidler overflødige.

Prinsippet i universell utforming er at man utformer ting sånn at folk med funksjonsnedsettelser kan bruke dem. Det er denne gruppen som stiller de høyeste kvalitetskravene til tilgjengelighet og brukervennlighet. Universelle løsninger vil også gagne resten av befolkningen fordi de er funksjonelle, brukervennlige og uten hindringer. En buss som er tilpasset rullestolbrukere vil også gjøre det lettere for folk med barnevogn eller masse bagasje å komme seg om bord.

I praksis betyr universell utforming trinnløs adgang til bygninger, bredere døråpninger og færre fortauskanter. Tog og busser skal ha enkel og sikker adkomst for alle og gi informasjon om stoppesteder og destinasjon både skriftlig og muntlig. Spesialløsninger som rullestolramper ved siden av trappa skal i størst mulig grad gjøres overflødige ved at majoritetsløsningen tilpasses alle brukere. Universell utforming gjelder også andre grupper enn bevegelseshemmede, som for eksempel svaksynte.

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, som trådte i kraft 1. januar 2009, inneholder bestemmelser om universell utforming, og innebærer en plikt til universell utforming for en rekke offentlige og private virksomheter. Også annet lovverk inneholder bestemmelser om universell utforming. Plan- og bygningsloven inneholder bestemmelser om universell utforming, tilgjengelighet og brukbarhet, og det finnes også en del kvalitetskrav i forskrifter, veiledere og standarder. En samling av relevante byggeregler finner du hos Statens bygningstekniske etat. I menyen til høyre finner du i tillegg lenker til andre viktige offentlige dokumenter samt organisasjoner og institusjoner som har mer informasjon om universell utforming.

Denne definisjonen er i stor grad hentet fra Likestillings – og Diskrimineringsombudet.